ALKANREKKA
ALKENREKKA
ALKYNREKKA
ISOMERE
Isomeri er et fenomen som innebærer at ulike kjemiske forbindelser kan ha samme molekylformel, men ulike arrangementer av atomene og derfor ulike egenskaper. Isomeri deles inn i to hovedtyper, strukturisomeri og stereoisomeri.
Strukturisomeri:
- Karbonkjeden kan være oppbygd forskjellig.
Eksempel: Begge stoffene har molekylformel C5H12, men det ene har en ugreinet karbonkjede mens det andre har en kjede med en sidegruppe.
- Den funksjonelle gruppen i molekylet kan sitte på forskjellig plass.
Eksempel: Begge disse molekylene har molekylformel C3H7OH, men det ene stoffet er en primær alkohol og det andre en sekundær alkohol.
- Molekylene kan ha ulike funksjonelle grupper.
Eksempel: Begge disse molekylene har molekylformel C2H6O, men det ene er en alkohol, og det andre en eter.Stereoisomeri:
Stereoisomeri angir den romlige plasseringen av atomene i et molekyl. To molekyler kan ha samme struktur, men kan likevel være forskjellige fordi atomene er holdt fast i forskjellig stilling i forhold til hverandre.
- Cis-trans-isomeri
Et molekyl kan inneholde elementer som hindrer rotasjon om en binding, for eksempel en dobbeltbinding. Da bruker vi betegnelsen cis for å fortelle at to bestemte atomer eller atomgrupper ligger på samme side av et definert plan gjennom C=C-bindingen, mens vi bruker trans for å vise at atomgruppene ligger på hver sin side av dette planet.
- Speilbildeisomeri
Når et molekyl inneholder ett eller flere karbonatomer som er bundet til fire forskjellige atomer eller atomgrupper, kan vi få speilbildeisomeri. Et karbonatom som er i en slik tilstand, kalles et asymmetrisk sentrum (kiralt atom), og et molekyl som inneholder ett slikt sentrum, kan ikke være identisk med sitt eget speilbilde.
Molekylene har mange like egenskaper, men også noen ulike, For eksempel kan de reagere litt ulikt eller ha ulik lukt.
Eksempel på speilbildeisomeri (stereoisomeri). Et karbonatom bundet til fire forskjellige atomslag eller grupper er et asymmetrisk sentrum. Et slikt molekyl er ikke identisk med sitt eget speilbilde
Silicone
Silikoner er en samlebetegnelse på organiske modifikasjoner av silisium-oksygen-forbindelser. De er hovedsakelig inerte forbindelser med stor variasjon i form og anvendelse. Typisk for dem er at de er varmebestandige og er alt fra oljer til fast stoff.
CRC Silicone er et smøremiddel og slippmiddel vi bruker til å smøre “gaflene” til roboten vår, så den skal slippe sekkene lettere.
Bruks egenskaper
Det som er så greit med silikon er at det er termisk stabil, som vil si at egenskapene til silikonen forblir stabile i temperaturområder fra -40 °C og helt opp til rundt 200 °C. Silikon er vannavvisende og er derfor anvendbar i vanntette forseglinger. Det har god elektrisk isolasjonsevne og har lav toksisitet. Lav overflatespenning, lav varmeledningsevne og er lite kjemisk reaktiv er det også, den er derfor motstandsdyktig mot sollys, ozon og oksygen for eksempel. Silikon har høy gassgjennomtrengbarhet, så det er ikke anvendbart til gasstette forseglinger.
Kjemiske reaksjoner
Silikonen i seg selv lager en kjemisk reaksjon når den herder. Da damper eddiksyra vekk og silikonen blir liggende igjen som en glatt hinne. Silikonen oppbevares i en aerosolbeholder, derfor kan det skje kjemiske reaksjoner på grunn av trykket. En trykkbeholder skal ikke utsettes for sollys og temperaturer over 50 °C, dette fordi trykket da vil øke, og da er det eksplosjonsfare. CO2-gassen kan også spaltes til CO-gass, det vil man helst unngå, men under noen omstendigheter skjer dette likevel.
Bruksområder
Silikoner i ren form er ikke giftige og fremkaller ikke allergi, derfor blir det brukt i alt fra medikamenter til kosmetikk. Det brukes også til kjøkkenutstyr, i hansker, til implantater og i bandasjer. Silikon brukes også som mykner i shampo- og hudprodukter.
Silikon brukes mest som smøremiddel, fugemasse og skumdemper, dette alt i fra hva det er blandet med. Det fungerer også godt som emulgator i “vann-i-olje” emulsjoner.
CRC Silicone er et høykvalitets smøremiddel og slippmiddel for plast og gummideler. Det kan også brukes som smøring av plast eller metall, og hindrer klebing av gummipakninger.
Faremomenter
CRC Silicone er i en aerosolbeholder, med CO2 som drivgass. Aerosolbeholdere medfører faremomenter som eksplosjonsfare og miljøskader. Det gjør også at ved lagring, kan ikke beholderen utsettes for verken sollys, varme, skarpe gjenstander som kan lage hull eller glødende materialer. Eddiksyra som er løsemiddelet er etsende, dette gjør at silikonen blir merka som irriterende.
Kjemiske egenskaper
Silikoner finnes som tyntflytende væsker, gel, gummi og plast. Den mest vanlige silikonforbindelsen er polydimetylsiloksan (PDMS), som ofte kalles silikonolje. Silikon er vannavstøtende, varme stabil, og svært motstandsdyktig mot kjemiske angrep. Det har mange egenskaper i oljer, fett, og gummi-aktige materialer. Silikon oljer er svært ønskelig siden de ikke brytes ned ved høy temperatur og ikke blir tyktflytende. Andre silikoner brukes i hydrauliske væsker, elektriske isolatorer og som fuktighets bevarere i tekstiler.
pH: 5,64
Dette viser at pH-en er så lav at det vil være miljøskadelig om dette dumpes. Ved dumping i vann, vil pH-en i vannet endres og dyreliv kan da dø og miljøet forandres.
Stoffets ”oppbygning”
Silikoner er organisk modifiserte polymeriserte siloksaner med generell kjemisk formel (R2SiO)n, hvor R er organiske grupper som: metyl, etyl, og fenyl. Disse består av et uorganisk silisium-oksygen-skjelett (…-Si-O-Si-O-Si-O-…) med organiske sidegrupper bundet til silisium.
CRC Silicone har den organiske etyl-gruppen festet til skjelettet.
Hvordan det lages
Syntese
Silikoner syntetiseres fra klorosilaner, tetraetoksysilan, og lignende forbindelser. For å lage PDMS er utgangsmaterialet (reaktant) dimetylklorsilan som reageres med vann:
n [Si(CH3)2Cl2] + n [H2O] → [Si(CH3)2O]n + 2n HCl
Under polymeriseringen dannes potensielt farlig saltsyre i gassform. For å få vekk kloratomene i silanet byttes de ut med acetylgrupper. Biproduktet blir da eddiksyre. Som gjør at herdeprosessen tregere, som er positivt til dette bruket.
